Må en drasse med seg fjernsyn også? Det er da nok å bære på da.
http://ut.no/artikkel/1.8112374

Emån er slutt. Tiveden skal begynne. Guttlarven har fått litt pes – og tar revansje.
Å stille om modus fra stort sjøørretfiske i Emån til stort regnbueørretfiske i Tiveden er enkelt. Det er verre å skru av fluefiskemodusen.
Kvelden før har vi bestemt oss. Vi skal opp først! Vi skal på brekket først. Vi skal ha Old Mans Place først. Vi lykkes med alt – men vinden har snudd.
Dagen før hadde Pelle Klippinge snakket om Emån-vinden. Den dagen hadde vi den riktige vinden. Denne morgenen har vi det ikke. Det blåser feil vei i elva. Herr Klippinge går ikke en gang ut og fisker når det blåser den veien på elva. Langveisfarende nordmenn har ikke noe valg. Vi må fiske – siden vi har bare én dag igjen i Emån i år.

Anita og jeg står på hver vår side av brekket på oppsiden av trebrua på Ems Herrgård. Torbjørn står klar i Old Mans Place. Klokka er 07.00, kun en og annen svenske har stått opp. Kanskje trodde de vi var slike morgentrege fiskere – men det var i går. En kar runder hjørnet på garasjen ved brekket – og skrittene stopper opp. – Oooooo-kay…, sukker han og tusler videre. I dag er det vår dag – men dette vindsnakket til Klippinge liker vi dårlig. Det er stein dødt. Og vi som hadde ståltro på hugg på brekket. Heller ikke lenger opp i elva er det aktivitet. Men så er det et kaldere drag og surere i været. Ikke en gang snoken viser seg i dag…
Black Water er den eneste plassen det skjer noe. Det fanges en fin sjøørret, tror de rapporterte om 83 cm. Samme kar har vinnerloddet og får på en stor fisk til. Dessverre slapp den.

I løpet av tre Emån-dager viser loggboka 10 fisker. Og det på 12-15 mann som har fisket jevnt og trutt hele dager. Det er ikke storfangster.
Det var enklere å avslutte og sette kursen for Mölltorp, hos Marie i det fine leiehuset, enn vi trodde det skulle bli. Det skal bli godt å sove nå. Og det er det vi gjør – og lar morgenbett være morgenbett i Tiveden. Etter skjønnhetssøvn og omrigging til ørretutstyr ligger Stora Sjøn i Tiveden blank og venter på oss. Tett skog og svaberg speiler seg i regnbuevannet. Muligheten for ville reproduserte regnbueørreter oppmot 6 kilo får adrenalinet opp.

– Den sitter. Torbjørn – han som liksom er guttlarven – har tatt ett kast. Det var nok. 50 centimeter regnbuørret er landet. Vi har ikke fått rompa opp fra svaberget og nytt morgenkaffen enda en gang.
– Den sitter, igjen. Det er denne guttlarven…
Nå skal ikke leserne tro at vi to jenter bare satt der. Vi fikk flotte regnbueørreter vi også. Så det så!

Midtveis på dagen stilner det. De grisedigre vakene er ikke å se. Huggene uteblir. Bare en holder ut med fluestanga – det er denne guttlarven…
– Den sitter. På andre siden av bukta er det fullt liv og Torbjørn tar dagens tredje, før han like godt tar den fjerde.

Skumringen legger demping på naturen, men vi klarer ikke å gi oss. Denne guttlarven har noen ugjorte kast.
– Den sitter – og nå er den ja…. diger. Fy salte sjø, den er svæææær. Ojjjjj ojjj, denne er diger.
Som en tarpon freser den vannflata og kaster seg i været. Det er virkelig stor fisk på gang. Anita får fart på lanker og stilker, runder røtter og mose og får beskjed fra denne guttlarven; – filmer du, pleaaaase…
Ei firerstang kjenner slike fisker og et drøy kvarter senere, har denne guttlarven fått makta over regnbuørreten. Og makta over oss, som har gitt han litt pes for feilnavigering, manglende kontodekning og amatørmessig håndtering av flueutstyr.
Revansjen veide rundt 3,5 kil0 – og var 71 cm nydelig regnbuørret!

Vi skal tilbake til Tiveden Flyfish – i både Stora og Lilla Sjøn. For et idyllisk fiskevann – i en idyllisk nasjonalpark! Og det i år!

Les mer

Fagdag og forelesninger markerte Kirkenes Cytostatika- poliklinikks tiende år.

Egon Holstad reagerer på medias dekning av kjente personers begravelser. Er du enig?